Brua sett fra øst mot vest

Parkeringsplassen ved nedlagte Bekken gård er startpunktet mange velger for turer i Estenstadmarka/Strindamarka. Det er selvsagt vel og bra, men ved å gjøre en liten vri kan du også få med deg en liten kulturhistorisk perle. Det du da gjør er å parkere ved universitetet, gjerne på den store parkeringsplassen øst for Loholt Allé. Rett nord for denne ligger Paviljong A (Loholt Allé 85), hvor bl.a. Norsk institutt for bygdeforskning holder til, og rett nord for denne bygningen går det en gang- og sykkelvei østover mot Stokkan. Denne gang- og sykkelveien er det som i dag er igjen av en av de eldste kjøreveiene i Strinda, Søndre Jonsvannsvei, som ble anlagt i 1730-årene. Veien startet helt nede på Øvre Bakklandet, gikk opp til Dragvoll og altså videre østover mot Stokkan. Der dreide den nordover og løp sammen med Nordre Jonsvannsvei, den andre bygdeveien som gikk gjennom Strinda mot Jonsvannet.

Veiene i området ble omlagt i 1860-årene. Nåværende Jonsvannsvei ble da anlagt, og Søndre Jonsvannsvei ble redusert til en lokalvei mellom gårdene Dragvoll og Stokkan. I dag er den for så vidt fortsatt det, men er også en del av gang- og sykkelveinettet omkring universitetet og inn mot Strindamarka. Like etter starten fra Dragvoll passerer veien Stokkanbekken, som har sitt utløp fra Estenstad-dammen. For å bringe Søndre Jonsvannsvei over bekken, ble det omkring 1800 bygget en steinhvelvbro som fremdeles står. Den er 27 meter lang, bygget av naturstein og sikret med åtte stabbesteiner med et enkelt jernrekkverk på hver side. Man må rett nok ned i «pysjet» på en av sidene ned mot bekken for å få sett broen skikkelig, men denne vesle «klatreturen» er avgjort bryet verd. For den gamle broen er, som alle slike gamle steinbroer, et nydelig stykke arbeid som nærmest går i ett med terrenget omkring.

Det ble for øvrig for om lag 30 år siden utført en del reparasjons-arbeider på broen for å hindre den fra å forfalle, og hele den ca. 300 meter lange biten av Søndre Jonsvannsvei som broen er en del av, har i dag fått en ny funksjon og er altså tatt vare på som en moderne gang- og sykkelvei. Når du er blitt mett av å se på broen, er det så bare å fortsette østover langs gang- og sykkelveien og eventuelt også inn i Estenstadmarka.

En vakker stenhvelvbro fra ca. 1800

Stokkanbekken har sitt utspring fra Tømmerholt-/Estenstaddammen

Dette kartet fra 1866 viser veisystemene i Dragvoll/Stokkan området

Stabbesteiner og jernrekkverk. Sett mot Stokkanhaugen